VALHALLA

★★☆☆☆☆

Kasper Wilton har ikke blot været en eminent chef for Folketeatret, men ved flere lejligheder vist sig som en glimrende iscenesætter. Denne gang er han dog kun nået halvt i mål med sin iscenesættelse af familiemusicalen VALHALLA.

Historien om de nordiske guder fortælles underligt ujævnt og Sigurd Barretts musik forekommer al for uegal. Her er alt fra ravne-rock (eller er det ragnarock ?) til banale musical-melodier med flade tekster. Og pludselig får vi så en lille troldesang til de allermindste.

Største scenisk autoritet har Nastja Arcel og Lars Bom, mens Johannes Nymark virker en smule syntetisk med sine få udtryk og en diktion, der vitterlig hører fortiden til. Charlotte Guldberg trykker den af i dødsriget, men kønt lyder den bizarre blanding af opera og heavy metal egentlig ikke. Og trods flere groteske kostumer forbliver Søren Hauch-Fausbøll atter engang Søren Hauch-Fausbøll – bare den mand kunne lyde som andet end Bamse. Endelig har Kim Hammelsvang Henriksen gjort skurkerollen rigelig barnlig og virker total ufarlig.

Hvor er det trist, at Folketeatret har valgt at turnere med denne forestilling, hvorimod den anmelderroste "Bang og Betty" aldrig blev vist udenfor København. Men det kan jo hænge sammen med, at VALHALLAs instruktør også er Folketeatrets direktør?